Jeg er litt pinglete og føler at det er et eller annet støtt som hindrer meg i å løpe som jeg vil og når jeg vil. Men trening hjelper, og har jeg for lange avbrudd, må jeg på en måte trene meg opp igjen. Så jeg MÅ bare trene, for å unngå for mange vondter her og der.
Januar/februar 2011: Senebetennelse i høyre arm I godt og vel et års tid hadde jeg kjent en slags murring på innsiden av høyre arm. Rett før jul 2010 kjente jeg at det begynte å gjøre ordentlig vondt, og jeg kjente igjen senebetennelse siden jeg har hatt det før. Tok noen Voltarol og det ble bedre. Men i januar kom det tilbake for fullt. Jeg kunne knapt løfte armen og jeg slet med å kle på meg. Jeg kunne f.eks. ikke ta armen bak på ryggen uten at det kjentes ut som det knakk i skulderen.
Fikk kortison hos legen, men det hjalp vel bare sånn passe. Jeg hadde visst skulder infraspinatustendinitt. Etter sykmelding og litt hvile ble det bedre, men jeg fortsatte å trene som normalt. Var bare litt mer forsiktig med høyrearmen. Løpe gikk stort sett smertefritt og ble det vondt da, kunne jeg bare klemme med hånda rundt der det var vondt, så ble det bedre. Det var verre med å gå på ski. Å få armene bakover ved stavtakene var ikke noe særlig, men skiturer gikk på et vis det også. :o)
Vondten har ikke blitt borte, men det er bedre, nå i april 2011. Det murrer fortsatt og jeg kan fortsatt ikke ta armen bak på ryggen. Å ta på seg BH er av og til en liten utfordring. ;o) Nå merker jeg det best bare om natta og om morgenen, om armen har ligget for lenge i én stilling.
Jeg tror det beste er trening, så jeg regner med at det vil bli helt borte etterhvert med jevnlig styrketrening/pilates.
2010: Hallux Valgus
Da jeg kjøpte nye sko i april, var de litt for små. Og siden Asics Gel Kayano 16 hadde skrå snøring, så gnagde det på den kulen ved storetåleddet på venstre fot. Jeg googlet og skjønte det måtte være Hallux Valgus. Det er ikke mye, men jeg ser storetåa er litt skjev og at den kulen da stikker litt ut. Jeg har aldri merket det tidligere, så jeg tror det var skoene som irriterte den kulen så den kanskje hovnet opp eller noe. Det var veldig vondt mens jeg løp, og stort sett ellers også, siden det var vondt da jeg bøyde foten.Jeg byttet til større sko, teipet tåa en periode med sportstape, og det gikk over. Etter det har jeg ikke merket noe, men er nøye på at skoene ikke skal stramme over den kulen.
Da jeg sto på slalåm om vinteren med mine gamle slalåmstøvler, kjente jeg at det strammet veldig på siden av lilletåa, og så at jeg tydeligvis har det samme med det lilletåleddet. Nye slalåmstøvler fikset biffen, og jeg har ikke merket noe til noen av de kulene etterpå. Klemmer jeg hardt på dem, gjør det vondt, men så lenge jeg har vide nok sko merker jeg ingenting i det daglige og det hindrer meg ikke ved trening lenger.
2009/2010: Beinhinnebetennelse
Da jeg begynte så smått å prøve og løpe høsten 2009, kom jeg ikke langt før det skar til foran på leggene. Det kom også når jeg gikk turer i raskt tempo. Jeg gikk jevnlig mye og lange turer vinteren 2009/2010 i håp om at det skulle bli bedre, men da snøen forsvant og jeg skulle begynne å løpe før Sentrumsløpet 2010, var det bare vondt, vondt, vondt.Gikk på G-Sport og kjøpte nye joggesko og ble anbefalt Asics Gel Kayano. Jeg ble også anbefalt å endre løpeteknikken min siden jeg ikke landet på hælen. Da skulle beinhinnene mine bli bedre.
I ettertid skjønner jeg at det var totalt feil for mine ben. Jeg konsentrerte meg om å lande på hælen. Og jeg landet likevel på hælen uansett med så oppbygde sko. Og beinhinnene ble ikke bedre. Jeg merket bedring med en gang med de nye skoene, men det kom fort tilbake, og regelmessig gjennom hele 2010. Før Oslo Maraton (10 km) var det veldig vondt, og jeg tok faktisk smertestillende før jeg skulle løpe. Ikke at det hjalp nevneverdig. Det var som å løpe mens noen slo meg med balltre foran på leggene. Ved Aker brygge kjentes det ut som om beina mine brakk. :oP
Gjennom 2010 leste jeg masse om barfotløping, og jeg ble overbevist om at det var bedre for meg. Jeg tror ikke jeg lander naturlig på hælen, og jeg tror det vil bli bedre for mine ben med tynnere sko hvor jeg kan lande mer på forfoten/mellomfoten. Nå (april 2011) løper jeg med Nike Lunarelite og Nike LunarRacer, og jeg bruker kun Nike Free til å gå med - både på jobb og ellers. Jeg har enda ikke merket noe til beinhinnebetennelse. Bank i bordet. Jeg får av og til vondt i leggene og tror i skrekk at nå er beinhinnene vonde igjen, men det går alltid fort over, så det er nok bare støle leggmuskler.
På sikt vil jeg også prøve å løpe med Nike Free.
2009: Lavt stoffskifte/hypothyreose
Endelig - etter flere år hvor jeg følte meg sykere og sykere, jeg sov mer og mer, var konstant utslitt, mistet hår, la på meg, hadde vondt i magen, ble glemsk, fikk allergi, hadde struma en periode, fikk vondter her og der og utallige andre ting, fikk jeg omsider prøve Levaxin siden blodprøvene mine endelig hadde vist en liten forandring.
Jeg fikk et nytt liv. Nå føler jeg bare det var én Toneklone mellom svangerskap nr 2 (jeg tror det var det som utløste Hypothyreosen), og en helt annen Toneklone etter jeg fikk begynne med Levaxin.
Jeg har fortsatt perioder hvor jeg blir dårlig igjen og kjenner stoffskiftet blir lavt, men nå kan det i alle fall reguleres med en litt høyere dose.
Hypothyreose er roten til alt vondt, og jeg tror det er derfor jeg pådrar meg så mye rart. Også, selvfølgelig pga at jeg veier litt for mye, det igjen pga mitt lave stoffskifte.
2004/2005: Prolaps/skiveutglidning i ryggen
Jeg husker ikke nøyaktig når det var, men det var en eller annen gang i 2004 eller 2005. Jeg var overmodig og skulle vise snuppa mi hvordan man slo hjul, siden jeg var jo så god på dette da jeg var liten. Jeg kjente noe smalt i ryggen på høyre side, men det gjorde ikke mer ut av seg, så jeg tenkte ikke mer på det. Inntil noen dager senere hvor jeg ikke kom meg ut av sengen om morgenen. Det var helt forferdelig vondt, og da jeg endelig klarte å lirke meg ut på et vis, greide jeg ikke stå på bena. De bare knakk sammen. Jeg ålte meg bortover gulvet og tenkte jeg skulle legge meg i badekaret. Varmt vann ville hjelpe, trodde jeg. Jeg klarte på et eller annet vis å komme meg bort til badekaret og oppi det, selv om jeg hverken klarte å reise meg eller bøye ryggen, men ingenting hjalp.
Etter noen dager gikk jeg til fysioterapeut som mente det var prolaps. Samtidig var jeg litt forkjølet og det å nyse var som å dele ryggen i to. Jeg må fortsatt stålsette meg når jeg skal nyse, siden det ofte da er forferdelig vondt i ryggen.
Etter noen uker var ryggen bedre og jeg klarte å rette meg opp igjen og gå ordentlig, men etter det har ryggvondten jevnlig kommet tilbake. Av en eller annen grunn er det en sånn type ryggvondt jeg nå får en gang i måneden, og da stivner ryggen min helt. Sikkert jeg som ubevisst strammer musklene eller noe, og så blir det stivt i korsryggen - spesielt på høyre siden. Da varer det gjerne i flere dager og det eneste som hjelper er styrketrening. Helst pilates for å myke opp. Når ryggen er ordentlig vond, sliter jeg litt med å løpe. Det går greit når jeg blir varm, men jeg blir ofte ekstra stiv baki der de påfølgende dagene.
2003: Gresspollenallergi m/anstrengelsesutløst astma
Jeg som aldri har vært allergisk mot noe, merket sommeren 2003 at jeg begynte å klø i nese og øyne da noen klippet gresset. Jeg kjøpte Zyrtec for å teste, og da ble det bedre. Tok allergitest hos legen og den slo ut på gresspollen. Etter det har jeg 1,5-2 måneder om sommeren hvor øynene renner, klør og er røde, nesa klør og jeg blir ufattelig trøtt
Jeg pleide jo ikke å løpe før i 2010, og da pollensesongen startet da i juni, slet jeg med å puste mens jeg løp. Fikk tung, "bjeffende" pust + hoste. Dermed måtte jeg begynne med Ventoline, og bruker det før jeg løper og underveis. Det hjelper litt, men det letner ikke helt. Tror det er derfor jeg også da blir veldig tung i bena, siden det ikke kommer oksygen nok ned til bena eller noe. I juli, når pollensesongen er over, går det mirakuløst over og jeg kan puste vanlig igjen. Er spent på om denne astmaen dukker opp i år også.
2002: Vondt i høyre kne
I nevnte bekkenløsningsvangerskap la jeg også på meg veldig mye, og jeg tror det er det som slet litt på knærne mine. Om jeg satt for lenge (f.eks. i bilen eller på kino) fikk jeg en slags krampe i høyre kne. Det var kjempevondt og tok litt tid før det forsvant igjen. Tror det er det som kommer igjen nå om jeg tar for mange knebøy og utfall. Da blir knærne, spesielt det høyre, vonde en periode og de knaser og kjennes ut som potetmel. Jeg får det samme om jeg sykler mye. Mulig jeg sitter feil på sykkelen.
Jeg drev mye styrketrening hjemme med Wii Sports Active, men der er det veldig mye utfall og knebøy, så jeg sluttet med det. Og knærne ble bedre. Prøvde først å fortsette for å "herde" knærne, men det ble bare verre og ikke bedre, så jeg sluttet heller med disse øvelsene.
Har også veldig vondt når jeg går ned trapper og bratte nedoverbakker, i de periodene knærne er vonde.
Har også veldig vondt når jeg går ned trapper og bratte nedoverbakker, i de periodene knærne er vonde.
2002: Bekkenløsning
Da jeg var gravid for andre gang fikk jeg bekkenløsning så jeg slet med å både gå og sove. Etter det har hele bekkenpartiet mitt vært litt rart. Jeg fikk også veldig vondt i halebeinet og hadde det i mange år etterpå.Tror kanskje det er derfor jeg er litt skjør i det området nå, med tanke på vond rygg.
