I 2010 var jeg helt alene. Alle jeg skulle løpe sammen med trakk seg en etter en, og da sistemann trakk seg samme morgen, var jeg nær ved å gjøre det samme. Men folk på Facebook oppfordret meg til å stille, og det gjorde jeg.
Det var mitt første løp ever, og jeg hadde ikke løpt mer enn 8 korte turer hele året. Jeg hadde beinhinnebetennelse og vond stortå (Hallux Valgus). Men jeg fullførte på 1.15 og var strålende fornøyd!
I år er jeg ikke lenger alene. I tillegg til alle Mossjonistene, har jeg flere venner som skal løpe. Og ikke minst alle kjente bloggere og andre løpere man er på hils med i løpene. Antall påmeldte er nesten doblet i forhold til hvor mange som løp i 2010. Løp nå om dagen er STOR kontrast til 2010 altså!
I 2010 grugledet jeg meg lenge. I år kom det brått på. Jeg har hele tiden vært klar over datoen selvfølgelig, og at det ER nå på lørdag, men det gikk liksom ikke ordentlig opp for meg før i stad.
Jeg er også like skadet som i 2010. Kneet duger nok. Jeg fikk KT Tape i dag, så det skal jeg klare å fikse. Det er ikke vondt lenger, bare litt løst og knasete. Jeg har heller ikke løpt siden i Holmestrand, for å prøve og kurere leggen. I går løp jeg bakkeintervaller for å teste. På 4. intervall begynte leggen å verke og i dag har den fortsatt å dunke. Kun 10 km løping totalt i april er ikke akkurat optimalt, så om jeg klarer å slå min egen tid fra 2010 er jeg heldig. Målet var under 60 min, men nå er jeg fornøyd bare med å fullføre.
Når jeg bare får summet meg litt og faktisk snart innser ordentlig at det er i morgen, så gleder jeg meg faktisk litt. Mest til å være sosial selvfølgelig. Løpinga blir vond, men så deilig det blir etterpå! Følelsen av å komme i mål slår alt!
Nå som jeg har fått meg ny jobb, står en tur på NIMI på planen. Skal bare bli ferdig med Gøteborgsvarvet først. :oP Kan jo ikke risikere løpeforbud eller noe før det!
Ses vi i morgen?
