I dag var jeg ute og løp, eller forsøkte å løpe, for å få meg en lengre tur før GöteborgsVarvet.
I alle oppoverbakker måtte jeg gå pga kneet. Det er greit. Det som derimot ikke var greit var at nå begynte det å gjøre vondt i oppoverbakker igjen. Det kjennes ut som om noe brusk eller bein under kneskåla gnager på et eller annet mens jeg går i oppoverbakker.
Jeg prøvde å løpe for det meste, men leggen ville ikke helt være med og kneet ville ikke være med i oppoverbakkene. Så jeg gikk. Og frøys. T-skjorte og løpeskjørt ble rett og slett altfor kaldt. Det var kaldt selv mens jeg løp. Det var jo sol og virket varmt (gradestokken står i sola på morgenen og viste over 30 grader, så jeg ante egentlig ikke hvor få grader det var ute). Løp litt innimellom, men gikk mye. Etter nesten 4 km måtte jeg bare snu. Det meste av hjemveien måtte jeg gå. Bakkene måtte forseres sidelengs, nå ville ikke engang kneet gå rolig oppover. Så jeg innså vel der og da at GöteborgsVarvet er kjørt. :o(
Planen har hele tiden vært å løpe. Jeg har løpt kun en håndfull ganger (inkl Holmestrand Maraton 7,5 km og Sentrumsløpet) siden det fatale Fredrikstadløpet, så jeg trodde beina hadde fått nok hvile. Men tydeligvis ikke. Jeg er redd for at hvis jeg trumfer gjennom og løper 21 km på lørdag, så vil jeg lide for det lenge. Så lenge at det kan spøke for maraton til høsten.
Jeg kan alltids starte på lørdag og se hvordan det går og heller bryte, men jeg vet med meg selv at da bryter jeg ikke. Da fullfører jeg uansett, og jeg tror det kanskje er litt dumt. Dessuten, om jeg bryter halvveis må jeg vel uansett komme meg tilbake igjen til mål, så da kan jeg like gjerne løpe dit.
Arrrrgh, at jeg måtte være så forbaska dum og ikke bryte i Fredrikstad! Hadde jeg gjort det, hadde jeg muligens ikke hatt disse problemene nå.
Det positive er at om jeg ikke løper, kan jeg være en av de over 200 000 tilskuerne. Jeg kan heie alle jeg kjenner i mål og jeg kan få med meg alt livet. Men jeg vil jo aller helst løpe selv selvfølgelig.
Man kan håpe på et mirakel, og det kan hende jeg stiller, men foreløpig ser det altså mørkt ut. Jeg kan alltids ta noe smertestillende sånn at jeg kan løpe med minimalt vondt, men hvor lurt er egentlig det? En vondt er vel der for at man skal ta hensyn til den, ikke medisinere bort og fortsette som før...
*gaaah* Jeg blir så frustrert!
Kanskje det var bare en dårlig dag. Jeg hadde også en skikkelig grusomt løpeturer i går. skulle løpe bakker og i tillegg til vondt knee (slik er det i nesten 2 med nå)fikk jeg en strekk i venstre leggen. Jeg viste ikke hvordan jeg kommer meg hjem. I tillegg begynte det å snø og jeg hadde lyst å grine. For meg hvile er ingen alternativ maraton om 4 uker nå må jeg bare trene. I dag er formen bedre, kneet trenes og bøyes. Men du må baregjøre hva som føles riktig. For min del blir kneet bedre etter at jeg varmet opp, det er definitivt ikke det samme du har.
SvarSlettJeg har tenkt muligheten. I går var jeg veldig kald. Det var litt lurevær ute og var mye kaldere enn det så ut som, så jeg ble aldri varm. Selv ikke når jeg løp.
SlettOg når jeg tenker meg om var også bena (da leggen) veldig vonde før Sentrumsløpet forrige helg. Da tok jeg en Paracet for å klare og løpe. Da teipet jeg kvelden i forveien og gjorde det samme kvelden i forveien nå. Kan være at det første døgnet med tape, så jobbes det så mye inni beina at de blir vondere? I dag har de vært fine, så jeg tok sjansen på bakkeintervaller og det gikk helt fint faktisk!
I dag var jeg heller ikke så kald som i går, så det kan rett og slett være kombinasjonen ny tape + kulde som slo gærent ut i går.
Nå ser det lysere ut for GöteborgsVarvet likevel. :o) Jeg får teipe et par dager i forveien - ikke kvelden før, og passe på å holde meg varm før start.
Kneet ditt høres alldeles ikke godt ut. Får håpe det går bra med oppkjøringen til maraton. Tror nok du er ganske sta og seig, og løper uansett hvor vondt det gjør, og det kan jo være dumdristig. Men samtidig så vil man jo så gjerne klare det målet man har - om det er 5 km eller maraton. Huff, skader er ikke greit altså.
Vel, spør du meg så har jeg god erfaring med å kutte løping HELT i mer enn en uke i slengen liksom.... la skaden få ro og tid til å heles ;-) Nå vet jeg ikke hva som er galt med kneet ditt men for meg høres det veldig optimistisk ut (og kanskje litt dumdristig?) å starte neste helg.... men nå er jo jeg som kjent av den forsiktige typen når det kommer til skader ;-) lykke til uansett
SvarSlettTakk!
SlettJeg er mer optimistisk i dag, men jeg bestemmer meg vel omtrent samme dag om jeg skal ta sjansen på å løpe eller ikke. Ugh. En healer hadde vært på sin plass.
Skulle til å skrive "Kjipt å lese Tone. Hadde jeg vært deg så hadde jeg vurdert å droppe å løpe Varvet. Ikke verdt å dra på seg noe alvorlig / værre når kneet er vondt".
SvarSlettImidlertid skriver jeg ikke dette siden klokken er over 22.00 og jeg er i seng for lenge siden.
Jeg vurderer fortsatt. Får håpe beina er kurert innen lørdag. :oD
SlettMen dette skriver jeg jo ikke, for jeg skulle ha lagt meg for 23 min siden. Disse fem ekstratimene mine har fått bein å gå på. Jeg tror de nesten er brukt opp. :o/
Nå er klokken 09:50 og jeg kan skrive så mye jeg vil. I går la jeg meg klokken 22:00, på slaget. Meget fornøyd.
SlettHåper jeg ser dere i Göta til helga!!!
Så kjipt! :( Jeg kan ikke gi noe råd, dette må du jo bare kjenne på kroppen og finne ut av selv, men jeg håper i alle fall at det ordner seg veldig snart! Krysser fingre!
SvarSlettTakk! Jeg også! Nå heller jeg til å løpe. En smule vinglete. :oP
SlettHei! Ny følger av bloggen og ny i treningsbloggeverden ;)
SvarSlettHåper du kommer til en god avgjørelse mtp løpet. Sitter i noe samme knipe som deg i dag. Plan om å løpe 10 km i Tordenskioldløpet i Trondheim i kveld, men en vond ankel gjør at jeg ikke er helt sikker på om det er så lurt. Kanskje bare ta 5 km? eller droppe det hele. Vi får se ;)