Kompresjonsstrømper i fritt fall på Sognsvann

I går dro jeg på Løplabbet i Oslo for å bruke gavekortet jeg vant på SRM tidligere i år. Hadde egentlig ingen anelse om hva jeg ville ha eller hva jeg trengte, men tenkte jeg skulle titte etter et nytt løpeskjørt.
Fant egentlig veldig lite, før jeg fant ut at jeg skulle prøve kompresjonsstrømper. Min venstre legg har jo hatt litt beinhinnevondt siden intervallene forrige torsdag, så da kunne jo kanskje strømper være nyttige. Dermed ble et par fiiine rosa CEP-strømper med meg til Sognsvann. :o)

Der var runden ennå lenger enn forrige gang, pga utbedringene av damanlegget. Veldig kjekt, så blir det noen ekstra meter til Mile Hunters.
Plan var på plass og reklamerte for The Long Run og app'en til mobiltelefon. Jeg har den lastet ned fra før, men sambo ble intervjuet og filmet og greier. Jeg ble heldigvis kun tatt bilde av.

Vel i gang løp jeg sammen med Janicke. Hun skulle løpe rolig, så da klarte jeg å henge på. Merket underveis at leggene var litt tunge og trodde kanskje det kunne være pga strømpene, men beina var vel ikke helt i form etter Birken enda. Jeg merket ingenting til beinhinna da, så mulig strømpene hjalp.
Det var litt annerledes å løpe en annen trasé i begynnelsen, men det var satt ut "løypevakter" så vi løp ikke feil i alle fall. Selv med tunge legger gikk det lett og fint å løpe to runder. Etter den siste svingen før bakken opp mot mål, havnet jeg litt for langt ut mot venstre, så jeg snudde meg for å se om jeg hadde noen bak meg sånn at jeg kunne legge meg over til høyre. Det gikk dårlig. Merket at stortåa buttet borti noe og før jeg fikk sukk for meg var det nesten så jeg tok salto. Jeg hadde ikke sjans til å hente meg inn igjen, så jeg stupte så lang jeg var. Først tenkte jeg at det var innmari flaut, men i det jeg landet gjorde det så vondt i albue og kne at jeg hylte "au". Kom meg bannende på beina igjen og gikk inn i mål faktisk.
Snille Silja og de andre arrangørene fant fram førstehjelpssaker, så jeg fikk i alle fall tørket vekk den verste sanda fra sårene. Venstre kne fikk seg tydeligvis en kraftig smell, for det hovnet opp og var vondt. Høyre albue fikk de verste skrubbsårene, men den er heldivis ikke så forslått. Bare veldig sårt og vondt og jeg klarer nesten ikke å være nær den.

Stakkars armen min. Det er nesten enda verre enn på bildet. Er ikke alt som kommer med der.

 

Såret på kneet er ikke så gærent altså, det er bare akkurat der jeg bøyer kneet, så det får jo ikke grodd skikkelig. Hele det røde omårdet er det som fortsatt er vondt og hovent.

I dag har kneet vært greit inntil jeg begynte å gå en del. Gikk en tre kilometers tur i stad, før en tur ut for å lete etter Litago-ku, en tur innom XXL og et par andre steder. Det er vondt å belaste venstre ben, så jeg legger all vekt på høyre, og det kjentes etterhvert godt i høyre hofte som fortsatt er litt stiv og støl etter Birken. Kneet er vondt å bøye og i trapper må jeg gå sidelengs.
Heldigvis er det fortsatt noen dager igjen til Oslo Halvmaraton. Det kunne ha gått mye verre. Jeg har jo ikke skadet noe alvorlig. Det er kun et forslått kne og noen skikkelige skrubbsår som jeg må bytte kompresser på hele tiden. Uansett om det fortsatt er vondt på søndag, skal jeg nok fint klare å løpe. Det er jo bare overfladiske skader.

Bank i bordet har jeg ikke kjent noe til beinhinna da. Hadde strømpene på en god stund etter at jeg var ferdig å løpe, og den virket faktisk nesten helt fin da jeg tok de av. Tror jeg satser på å bruke de på Oslo Maraton også, så kanskje ikke beinhinnene mine dør av 21 km.

Jeg gleder meg uansett til søndag - skrubbsår eller ei. Kom gjerne og hei på oss som løper. Jeg skal heie på 10 km først, før jeg selv skal løpe. :o)