Jeg tok en Espen Ringom/Rosie Ruiz og dreit meg rett og slett litt ut. Ikke bare litt heller - ganske mye faktisk.
Torsdager er det intervaller med Mossjonistene. Jeg liker ikke intervaller, og sniker meg helst unna om jeg kan. Men det er jo jeg som har dratt i gang disse greiene, så da får jeg vel stille også. Alle snakker jo sånn om intervaller og hvor viktig det er, så jeg føler liksom at det er noe jeg må gjøre. Jeg har kun løpt intervaller én gang, det var tidligere i år, og da kjente jeg beinhinnevondt i leggene, så da holdt det med den ene gangen.
Men så begynte også Pulsblogg-konkurransen i går, så da ble det intervaller på meg og sambo. Selv om jeg egentlig ikke hadde lyst til å løpe i det hele tatt den dagen.
Vi dro oss ned til Nesparken, varmet opp med en rolig runde rundt og løp 4 korte runder etterpå. De er på ca 400 meter hver. Allerede etter 2,5 runde kjente jeg det i leggene og beina var helt døde. Jeg som innbilte meg at jeg var blitt så mye sterkere i beina, fant ut at det var jo bare skryt. Etter 4 runder måtte jeg gi meg, da begynte det å verke foran på leggene.
Vi jogget rolig ned til kinoen og tilbake igjen, inkl et par bratte oppover- og nedoverbakker.
Og i dag? Dagen før Birkebeinerløpet på 23 (23!) km? Da verker det og banker foran på leggene. Way to go, Tone!
To dager før Birken og en uke før Oslo Halvmaraton finner jeg altså på å løpe intervaller - som er gift for leggene mine. Hvor dum er det mulig å bli da?
Totalt ble det bare usle 4 km i går, så det hadde vært mye bedre for beina og kroppen med en 15 kilometers tur i skogen kjenner jeg.
Argh!!
Men får vel ta det positive også da:
Onsdag var det SRM. Det var sol, fint vær, Jeanette vant gavekort på Løplabbet og jeg perset så det sang på en runde! Hadde tenkt å løpe to, og prøve å komme meg under 40 minutter, men da jeg så at løypa var litt lenger enn vanlig (de driver med noe vedlikeholdsarbeid resten av året), så ga jeg opp det å komme under 40 minutter. Jeg satset bare på pers på to runder i stedet.
Etter én kilometer fortalte Endomondodamen meg at jeg hadde løpt på 5.56. UNDER 6 MINUTTER! Det har aldri skjedd før! (Bortsett fra på Holmenkollstafetten, men det regnes ikke). Der og da bestemte jeg meg for å holde tempoet og satse på én runde. Jeg ville prøve å komme meg under 19 minutter (tidligere pers er 19.58). Jeg løp omtrent på sekundet likt resten av tida, og kom i mål på 19.08! Det er fort til å være meg! Jeg slo meg selv med hele 50 sekunder!
Nå som løypa er bittelitt lenger, spørs det om jeg klarer to runders-målet mitt i år på under 40 minutter, men jeg skal i alle fall prøve det jeg kan. :o)
I morgen er det Birkebeinerløpet. Jeg grugleder meg.
