21 km - Check!

I går skulle jeg egentlig løpe SRM. Men så ble det langtur i skogen her hjemme i steden.

Løp hjemmefra, og været var faktisk fint. Det regnet ikke. Men det har jo regnet på tvers og vært nærmest storm i det siste, så i skogen var det en del vanndammer.

Denne var diger, og fortsetter til venstre på bildet. Heldigvis var det en sti rundt. På tilbakeveien bare løp jeg rett uti - og traff et digert hull.

Jeg løp i alle bakkene, også den lange, bratte som jeg alltid pleier å gå! Vel var det så sakte at jeg sikkert hadde gått raskere, men likevel. De 5,5 km gikk veldig greit og jeg følte meg lett og fin. Det var sol, så jeg var litt redd for orm, så jeg holdt igjen litt i nedoverbakkene og det kjentes litt i knærne, men ikke verre enn at jeg fint kunne fortsette.
Møtte Miriam ved Noreødegården og vi skulle ta Kambomila - hele mila.

Det var vått. Overraskende greit mange steder, men også veldig vått på de våte partiene. Som regel var det bare å plaske uti, og med mine Nike Free renner vannet fort ut igjen. Så jeg slipper surkling og schwupping mens jeg løper. Noen steder måtte vi bare gå for å ikke risikere beina, og andre steder måtte vi bruke en del tid på å finne omveier for å i det hele tatt komme fram. Når dammene blir store elver og innsjøer med brunt vann tar jeg ikke sjansen på å bare hoppe uti. Vi aner jo ikke hvor dypt det er, hvor det er stein og i det hele tatt hva som er under vannet.
Det var forøvrig mange flere oppoverbakker denne gangen enn sist vi løp akkurat denne løypa. Er sikker på at de la inn ekstra oppoverbakker bare for oss altså.

Her var det vanskelig å komme seg over. Det gikk greit å komme seg over på disse trestammene, men det jeg ikke tok bilde av var at alt til høyre var blitt et digert brunt hav. Og vi kom rett og slett ikke over. Tok litt tid inni litt busker og kratt før vi klarte og karre oss over til stien igjen.

Etter ca 13 km kjente jeg at beina begynte å bli slitne. Da begynte det å kjennes i lysken og nedover. Løp til og med hele bakken opp til Skihytta og derfra er det nedover de siste to km. Det er ganske deilig.
Det ble en liten stopp ved Noreødegården, før vi fortsatte i hver vår retning. Da kviknet beina til igjen og jeg kunne fint løpe de 5,5 kilometerne hjem. Til og med alle oppoverbakkene!
Rundt 17 km tror jeg at jeg var midt inni den berømte Runner's High, samme som på Gøteborgsvarvet. Da følte jeg meg så lett og fin, sang nesten høyt til musikken og kunne danset avgårde. Jeg forserte en oppoverbakke og passerte to syklister som gikk opp den samme bakken. :oD

Men den siste kilometeren begynte jeg å gå. Da kjentes det veldig godt i beina at jeg hadde løpt langt. Likevel klarte jeg å løpe innimellom og jeg kom meg helt hjem. Da hadde jeg unnagjort 21,1 km på nærmere tre timer. Økta kan ses på Endomondo.

Næring:
Jeg drakk veldig lite vann på turen. Jeg hadde drukket en del tidligere på dagen, så første vannslurk ble faktisk tatt rundt 15 kilometer. Etter det ble det et par slurker den siste kilometeren, og det var egentlig det.
Vel hjemme var fettforbrenningen så høy at jeg ikke ble sulten heller. Drakk en halv Skyr drikkeyoghurt med blåbærsmak og en kopp te, samt masse vann. Utover det spiste jeg ikke noe før litt Skyr med skogsbær og fløte oppi til frokost dagen etter. Og jeg er helt fin. Ikke dårlig av noe slag, kun støl fra ryggen og ned til anklene. :oP

Og stoffskiftet mitt? Da jeg trappet ned litt, ble det lavere igjen. Og jeg er trøtt, trøtt, trøtt. Vekta går opp, opp, opp. Ikke lett å lande på en mellomting, gitt.