Kambomila er en del av Mossekarusellen. For å få fullført karusell må man ha deltatt på tre av fire løp. Jeg jobbet da det var Albyløpet, jeg fikk med meg Ekholtløpet, men var litt usikker på Kambomila. En mil i terreng har jeg ikke prøvd før.
Så jeg fikk med meg Mossjonistene på en prøvetur. Vi ble kjapt delt inn etter fart, og de som var foran meg og Miriam var snille og ventet der vi ikke kunne veien. Miriam er ganske fersk på løping, så hun løper litt roligere enn meg. Det var egentlig veldig deilig å holde hennes tempo. Det er et sånt tempo jeg burde holde på flere turer. Vi holdt en snittfart på 8:59 min/km. Vi gikk ingenting, bortsett fra der det var voldsomt gjørmete og kronglete å komme fram, og jeg følte jeg bare kunne løpe og løpe. Følte jeg fint kunne løpe en halvmaraton i det tempoet. Vi pratet ganske uanstrengt stort sett hele veien, og vi brukte ca 1 time og 35 minutter på ca 10,7 km.
Løypa var kjempefin - ikke sånn jeg hadde fått inntrykk av på nettsidene til Mossekarusellen i det hele tatt. De første 5 km var en del oppover på sti, men også nedover innimellom hvor man fikk hentet seg inn. De siste 5 km var på skogsvei, og også en del nedover.
Nå hadde jeg prøvd løypa, så da turdte jeg å bli med på Mossekarusellen på onsdag.
Onsdag: Kambomila
Jeg og Miriam fant ut at vi ikke tok den lange løypa i dag, men valgte den korte på 5,6 km. Da hadde vi en mulighet til å prøve den også, nå som det var merket der.
Det var masse folk, og også veldig mange som skulle starte i trimklassen sammen med oss. De fleste andre Mossjonistene løp på tid, men siden vi skulle ta den korte, var vi nødt til å melde oss på i trim.
 |
| Klare til start! |
 |
| Siste del av trimklassen. Foto: Mossekarusellen |
 |
| Telefonen må stappes baki bukselomma - derav den merkelige posituren. :oP Foto: Mossekarusellen |
Det var veldig gjørmete enkelte steder, så der var vi nødt til å gå, ellers løp vi. Vi plukket flere rygger når vi kom ut fra stien og inn på skogsveien - der også de som løp 10,5 km kom inn i samme trasé som oss. De fløy forbi, og jeg kan ikke fatte at de klarer å løpe så fort når de løper nesten dobbelt så langt som oss. Også i skogen!
Det gikk radig avgårde, og Miriam hang på. Til slutt nærmet vi oss monsterbakken opp til Skihytta og der gikk alle trimmerne foran oss så det ut til. Da skulle vi løpe. Og vi løp til og med fort! Eller, det er vel relativt - men fort i forhold til hvordan jeg gå-trippe-jogger opp sånne bakker ellers. Slitne kunne vi heller bli på toppen av bakken. Derfra var det bare nedover, men en del steiner og røtter. Endomondo fortalte oss jo farten underveis og vi var begge overrasket over hvor fort det gikk. Snittfarten var på 7:56 min/km, og det er første gang jeg har under 8 minutter i skogen altså.
Plutselig var vi allerede ved mål, og det var en litt annerledes opplevelse å komme i mål mens det fortsatt kom mange løpere etter oss (de fleste sikkert 10 kilometere, men likevel). Jeg pleier jo alltid å være blant de siste, når det tynnes ut i rekkene og mange har dratt hjem. Artig å løpe noe så kort som 5,6 km i et løp også. Da gikk det liksom an å gi på litt. Vi fikk ikke tid i trimklassen og jeg glemte å stoppe Endomondo, men jeg tror det ble ca 42 minutter og noe. Og da kan det nesten trekkes fra alt det vi gikk i begynnelsen også.
Vi håpet litt på "å slå" Stian, og fant ut underveis at det måtte vi jo gjøre. Vel løp han dobbelt så langt som oss, men han startet også 5 minutter før så sjansen var jo der for at han kunne komme før oss, men for første gang var jeg i mål før ham. :o)
Kambomila var ikke skummel i det hele tatt. Det var folk i alle aldre og former, så det kan hvem som helst være med på. Det var gøy med skogsløp!
 |
| Miriam i mål! I sitt første løp siden hun var liten. |
Jeg tror jeg kan takke min elskede ketose for at det er så lett å løpe nå altså. Og litt Nike Free. Og litt det faktum at jeg har hatt dobbelt så mye mengde i august enn det jeg hadde i juli. Nå har jeg bare lyst til å løpe langt og lenger enn langt. Og helst i skogen.
