Dagens mat:
Frokost:
Gryterett
Lunsj:
1 boks Stabburet makrell i tomat (den store)
Middag:
Salat med isbergsalat, agurk, cherrytomater, løk, mais, kylling, Idun Rømmedressing og Idun Sommerdressing
Drikke:
Vann
1 kopp London Fruit & Herb Company Strawberry-te med to suketter
onsdag 17. august 2011
24,64 km! - Og pollensesongen er over!
Det ble forrige ukes løping. Jeg begynner å kjenne litt i beina nå at jeg har økt mengden ganske mye. Hittil i august er jeg oppe i nesten like mange antall kilometer som i hele juli. Det kjennes i stortåleddene og jeg merker en antydning til beinhinnebetennelsevondt i venstre legg av og til når jeg løper. Og det er en slags dump verking/banking i venstre beinhinne når jeg sitter stille. Men det er ikke vondter av betydning, så jeg satser på det går bra. Skal prøve å unngå asfalt, bortsett fra i løp, og holde meg i skogen på skogsveier og stier.
Onsdag: Ryggejoggen med Marthe
Det ble ikke SRM på meg forrige onsdag, men Ryggejoggen med Marthe var en god erstatning. Vi tok 7,5 km-løypa, og jeg var litt spent siden den starter ved mye gress. Jeg kjente ingenting! Jeg kunne puste helt ned i magen. :o)
Der løypa deler seg fra 4,5 km-løypa ble den litt flatere, siden den starter ganske kupert. Det var en veldig fin løype, akkurat passe lang. Men jeg kjenner melkesyra lammer lårene mine helt i oppoverbakkene. Så jeg må gå en del om jeg skal klare å løfte beina over røttene og steinene i det hele tatt. Blir deilig når beina letter fra ketosen altså. For nå er det tungt.
På slutten kjente jeg at jeg fikk litt mageknip, det er ulempen ved å venne seg til litt ekstra fett i kosten igjen. :oP Vi endte opp på 6,85 km. Det ante meg at den ikke var fullt 7,5 siden jeg kun får 4,1 km på 4,5 km-løypa.
Men det var en veldig fin tur, og Marthe er veldig kjekk å løpe sammen med. Vi løper i ca samme tempo, enn så lenge. Snart er hun vel raskere enn meg og flyr avgårde. :o)
Torsdag: Ryggejoggen med Marthe
Vi likte 7,5 km-løypa så godt at vi like gjerne tok den en gang til.
Denne gangen føltes det litt lettere å løpe, men samtidig også mye tyngre. Vi holdt et litt høyere tempo, så det var sikkert derfor det føltes tyngre. Vi lå godt an til å slå vår egen tid, helt til vi klarte det kunstykket å løpe feil - i Ryggejoggen som er så godt merket! Men da endte vi opp totalt på 7,5 km, det løypa jo skal være, så det var kanskje like greit.
Marthe slo nok sin egen tid, jeg måtte gå den siste delen av veien tilbake til Ryggejoggenhytta. Mageknipen slo til igjen, på samme tid, så jeg følte det tryggest å gå. Men den forsvant jammen like fort som det kom, så det er sikkert psykisk. Kanskje jeg bare ikke ville løpe den siste biten. :oP
Pusten var helt fin i dag også. Ingen astmapesing. :o)
Søndag: Christian Frederik-løypa med Mossjonistene
Søndag var vi hele 5 stk som løp Christian Frederik-løypa. Etter nye løypekart å dømme, hadde vi løpt feil tidligere, så der var nok de manglende 200 meterne på løypa. Derfor måtte den riktige testes.
Vi startet likt og endte opp i små grupper. Jeg løp en stund ved Renate, og et par steder var vi litt usikre på veien og måtte sjekke kartet. Vi løp også feil ett sted.
Nå som jeg har løpt løypa noen ganger, syns jeg den er ganske tung. I alle fall de første 5-6 km. Men det kan jo være mine tunge bein som gjør det.
Like før Nesparken syns nok de andre vi hadde brukt litt lang tid, for der sto de og ventet på oss. Derfra ble det litt nye grupper, og jeg endte som baktroppen. Jeg hadde løpt ganske mye, men gikk en del innimellom. Jeg lå foran min egen tidligere tid med 1,5 minutt, helt til jeg fikk akutt vondt i bekkenet. Jeg fikk litt panikk og tenkte at nå var løpet kjørt for lørdagen. Jeg begynte å gå, og prøvde å småløpe innimellom, men det var for ubehagelig og vondt. Trodde kanskje det hadde blitt litt for mange lange asfaltturer i det siste, i forhold til det jeg er vant til. Så fra 7 til 9 km gikk jeg for det meste, helt til det plutselig løsnet, og jeg kunne løpe den siste kilometeren inn. Da var vondten like brått borte som den kom. Jeg lurer egentlig på om jeg kan ha fått en slags krampe. Jeg måtte egentlig veldig tisse før start, så jeg har nok løpt og holdt meg hele veien, noe som kanskje har ført til at det rett og slett bare krampet seg i hele bekkenområdet.
Det var også noe rart med skoene mine. Akkurat som om de var blitt for store. Jeg har riktignok merket i det siste at hendene mine virker tynnere når jeg vasker hender. Kanskje jeg rett og slett har mistet litt fett på føttene og at dermed skoene har blitt ørlite grann løse? Stortåleddene mine er også ganske ømme, så jeg tror jeg har løpt og bøyd tærne for å holde skoene på plass. I tillegg hadde jeg et lite gnagsår på høyre fot da jeg kom hjem, og det pleier jeg ikke å ha. Jeg brukte LunarElite'ne som jeg pleier. I Ryggejoggen bruker jeg Nike Free og de skoene sitter som støpt fortsatt.
Gresspollensesongen er dessuten definitivt over! Jeg kjente ikke antydning til annen pust enn vanlig slitenhet!
Det var artig å løpe med flere, så jeg håper det blir flere Mossjonist-turer. :o)
Onsdag: Ryggejoggen med Marthe
Det ble ikke SRM på meg forrige onsdag, men Ryggejoggen med Marthe var en god erstatning. Vi tok 7,5 km-løypa, og jeg var litt spent siden den starter ved mye gress. Jeg kjente ingenting! Jeg kunne puste helt ned i magen. :o)
Der løypa deler seg fra 4,5 km-løypa ble den litt flatere, siden den starter ganske kupert. Det var en veldig fin løype, akkurat passe lang. Men jeg kjenner melkesyra lammer lårene mine helt i oppoverbakkene. Så jeg må gå en del om jeg skal klare å løfte beina over røttene og steinene i det hele tatt. Blir deilig når beina letter fra ketosen altså. For nå er det tungt.
På slutten kjente jeg at jeg fikk litt mageknip, det er ulempen ved å venne seg til litt ekstra fett i kosten igjen. :oP Vi endte opp på 6,85 km. Det ante meg at den ikke var fullt 7,5 siden jeg kun får 4,1 km på 4,5 km-løypa.
Men det var en veldig fin tur, og Marthe er veldig kjekk å løpe sammen med. Vi løper i ca samme tempo, enn så lenge. Snart er hun vel raskere enn meg og flyr avgårde. :o)
Torsdag: Ryggejoggen med Marthe
Vi likte 7,5 km-løypa så godt at vi like gjerne tok den en gang til.
Denne gangen føltes det litt lettere å løpe, men samtidig også mye tyngre. Vi holdt et litt høyere tempo, så det var sikkert derfor det føltes tyngre. Vi lå godt an til å slå vår egen tid, helt til vi klarte det kunstykket å løpe feil - i Ryggejoggen som er så godt merket! Men da endte vi opp totalt på 7,5 km, det løypa jo skal være, så det var kanskje like greit.
Marthe slo nok sin egen tid, jeg måtte gå den siste delen av veien tilbake til Ryggejoggenhytta. Mageknipen slo til igjen, på samme tid, så jeg følte det tryggest å gå. Men den forsvant jammen like fort som det kom, så det er sikkert psykisk. Kanskje jeg bare ikke ville løpe den siste biten. :oP
Pusten var helt fin i dag også. Ingen astmapesing. :o)
Søndag: Christian Frederik-løypa med Mossjonistene
Søndag var vi hele 5 stk som løp Christian Frederik-løypa. Etter nye løypekart å dømme, hadde vi løpt feil tidligere, så der var nok de manglende 200 meterne på løypa. Derfor måtte den riktige testes.
Vi startet likt og endte opp i små grupper. Jeg løp en stund ved Renate, og et par steder var vi litt usikre på veien og måtte sjekke kartet. Vi løp også feil ett sted.
Nå som jeg har løpt løypa noen ganger, syns jeg den er ganske tung. I alle fall de første 5-6 km. Men det kan jo være mine tunge bein som gjør det.
Like før Nesparken syns nok de andre vi hadde brukt litt lang tid, for der sto de og ventet på oss. Derfra ble det litt nye grupper, og jeg endte som baktroppen. Jeg hadde løpt ganske mye, men gikk en del innimellom. Jeg lå foran min egen tidligere tid med 1,5 minutt, helt til jeg fikk akutt vondt i bekkenet. Jeg fikk litt panikk og tenkte at nå var løpet kjørt for lørdagen. Jeg begynte å gå, og prøvde å småløpe innimellom, men det var for ubehagelig og vondt. Trodde kanskje det hadde blitt litt for mange lange asfaltturer i det siste, i forhold til det jeg er vant til. Så fra 7 til 9 km gikk jeg for det meste, helt til det plutselig løsnet, og jeg kunne løpe den siste kilometeren inn. Da var vondten like brått borte som den kom. Jeg lurer egentlig på om jeg kan ha fått en slags krampe. Jeg måtte egentlig veldig tisse før start, så jeg har nok løpt og holdt meg hele veien, noe som kanskje har ført til at det rett og slett bare krampet seg i hele bekkenområdet.
Det var også noe rart med skoene mine. Akkurat som om de var blitt for store. Jeg har riktignok merket i det siste at hendene mine virker tynnere når jeg vasker hender. Kanskje jeg rett og slett har mistet litt fett på føttene og at dermed skoene har blitt ørlite grann løse? Stortåleddene mine er også ganske ømme, så jeg tror jeg har løpt og bøyd tærne for å holde skoene på plass. I tillegg hadde jeg et lite gnagsår på høyre fot da jeg kom hjem, og det pleier jeg ikke å ha. Jeg brukte LunarElite'ne som jeg pleier. I Ryggejoggen bruker jeg Nike Free og de skoene sitter som støpt fortsatt.
Gresspollensesongen er dessuten definitivt over! Jeg kjente ikke antydning til annen pust enn vanlig slitenhet!
Det var artig å løpe med flere, så jeg håper det blir flere Mossjonist-turer. :o)
 |
| Det ser ut som jeg går, eller står stille, men jeg jogger altså. :oP |
Abonner på:
Innlegg (Atom)