I dag spiste jeg frokost ganske seint, så jeg ble kjapt sulten igjen. Siden jeg spiser når jeg er sulten og ikke etter klokka, så ble lunsjen ganske raskt etter frokosten.
Dagens mat:
Frokost:
1 boks makrell i tomat (den store fra Stabburet)
Lunsj:
Salat med isbergsalat, agurk, tomat, løk, litt mais (egentlig fy, men det var rester av salaten til tacoen vi hadde på lørdag), Norvegia, kokt skinke (First Price), Idun rømmedressing og Idun Sommerdressing
Middag:
1 Finsbråten Grill American Hotdog (ikke god i det hele tatt. Smakte parfyme)
1 klatt rekesalat (Denja, sambo fant ikke Delikat så det ble Denja med litt mer karber)
1 stripe Idun sukkerfri ketchup
1 stripe Bodsennep
Snacks på stranda:
Noen peanøtter som lå i sekken
Kvelds:
2 egg med Kaviarmix
Altfor mange peanøtter
Drikke:
Masse vann
tirsdag 2. august 2011
En verdig SRM og nesten en triathlon
SRM 27. juli
Forrige onsdag var det SRM. Til tross for terrorhandlingene 22. juli ble det bestemt at SRM skulle avholdes, men det skulle være en lavmælt SRM. Ingen premietrekning, ingen roping, ingen høylytt heiing.
Vi kom ca kvart på seks, og møtte Jeanette på veien ned. Like etter dukket Unni Bente og også Janicke opp. Silja fikk jeg hilst på på vei ut fra do. :o)
Denne onsdagen ble løperne sluppet ut i små puljer. Bare det å se de første kjappeste puljene løpe avgårde i nesten joggetempo i stedet for spurten de pleier å ha, var rørende. I dag var ikke dagen for å perse eller dundre ut fra start. I dag var dagen for å ta det med ro, og heller ha fokus på det sosiale med SRM.
Jeg bestemte meg tidlig for å løpe en rolig runde, og gi meg etter én. Jeg løper jo ikke akkurat fort i utgangspunktet, men jeg pleier jo alltid å ha på Endomondo sånn at jeg hører hvordan jeg ligger an i forhold til tidligere runder og prøver å løpe fortere enn det. Denne onsdagen løp jeg helt uten "tidsjaget"; det var da lettere å løpe, lettere å puste og jeg ble mindre sliten. Likevel ble ikke tiden så langt unna de siste tidene jeg har hatt i år.
Det var en vakker og verdig SRM og jeg er glad for at arrangørene valgte å likevel arrangere denne onsdagen, i steden for å avlyse.
Søndag 31. juli:
Jeg og sambo syklet ut til Larkollen for å bade på Paradisbukta/Langstranda. Det var varmt, men helt greit å sykle, bortsett fra at jeg ikke liker sykkelen min. Det er noe ved den som gjør at den ikke passer meg, men jeg vet ikke hva.
I fjor ble min elskede Merida stjålet, og i halvpanikk siden hver dag uten sykkel var en dag uten trening til Birken som nærmet seg altfor raskt, kjøpte jeg en DBS-sykkel i hui og hast så snart forsikringsoppgjøret kom. Jeg likte den ikke helt da jeg prøvde den, men pengene strakk ikke til noe bedre, så jeg tok det jeg fikk. Fra første sekund har det vært noe som er feil ved sittestillingen, men jeg vet ikke hva. Tar jeg opp setet, sovner armene mine og jeg får vonde, stive albuer. Tar jeg setet litt ned, får jeg vondt i knærne og føler jeg sitter på en barnesykkel. Jeg har byttet styrestem og det ble noe bedre, men ikke helt. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal justere for å få den til å passe meg. Jeg lurer kanskje på om ramma rett og slett er for liten. Jeg vet som sagt ikke helt hva det er, men jeg og den sykkelen passer bare ikke sammen. Den duger såvidt til å sykle til og fra jobb, men lengre turer har jeg unngått - nettopp fordi jeg sitter så forkjært og får så mange vondter her og der.
Men jeg ville likevel sykle ut til badestranda. Benytte sjansen til å teste ut hvordan det er å sykle dit nå når det er sol og barna er på ferie.
Det gikk relativt greit, bortsett fra en sprengt rompe (som jeg får kun når jeg justerer setet litt opp), to armer som sovnet og albuer som ble så stive at jeg hele tiden måtte bøye på armene. I tillegg sovnet det høyre benet. Dette skjedde ikke med Meridaen altså. Mulig jeg har selektiv hukommelse, men jeg tror det er Denne Bedritne Sykkelen sin skyld.
Det ble i alle fall litt over 3 mil tur/retur, med noen timers bading i mellom ved verdens fineste strand.
Vel hjemme var det bare å hive i seg middag, dusje av seg sanda og på med løpetøy. Syklet ned til sentrum for å møte Christina så vi kunne teste løypa til Christian Frederik-løpet i Moss 20. august.
Det gikk greit å løpe, men jeg kjente godt at jeg hadde syklet lenger enn jeg har gjort i hele år. Og der det var mye gress måtte jeg fram med Ventoline. Så jeg gikk innimellom og sinket både Stian og Christina, men det fikk så være.
Christian Frederik-løypa var uansett en fin løype. Vi hadde tegnet den inn på kartet på Endomondo på forhånd, sånn at den da skulle dukke opp på Endomondoen på mobilen når vi kom til startområdet. Men det gjorde den ikke. Stian og Christina husket likevel løypa godt, så vi løp ikke feil. Det var en typisk byløype, med både opp og ned. De siste 2 km er kun nedover, så der var det så lett å løpe.
Det står at den skal kontrollmåles, så jeg håper det stemmer. Da vi tegnet den inn på kartet, fikk vi kun 9,75 km og jeg fikk faktisk akkurat det samme da jeg løp den runden. 250 meter for kort kan den jo ikke være. Men selvfølgelig; vi kan jo ha løpt feil en plass, og GPS er jo heller ikke helt 100% nøyaktig.
Etterpå syklet vi hjem og jeg kunne da notere 4 mil sykling og 1 mil løping denne dagen. Kombinert med litt bading/svømming og om vi ser bort i fra alle timene i mellom disse aktivitetene, så har jeg jo nesten unnagjort en triathlon. :oP
100 km i juli:
Dette målet ble raskt nedjustert til å kun bli en måned hvor jeg løp lenger enn jeg har gjort hittil noen måned i år. Og det klarte jeg - med noen få kilometers margin. Hadde planer om noen kilometer til, men jeg ble så satt ut av det som skjedde 22. juli at mye planlagt løping kokte bort.
Nå er i alle fall det nye målet 100 km i august, og det skal jeg klare. Så sant den pollensesongen snart gir seg. I år syns jeg den har vart for evig. Normalt sett pleier mine plager (verst med kløe i øynene og litt i nesa) å være verst i juni, for så å dabbe av utover juli. I fjor (etter jeg begynte å trene) fikk jeg jo også pusteproblemer, som også ble bedre utover juli. Men i år syns jeg pollensesongen har vart lenger enn den pleier. Flere gressallergikere som syns det samme? Nå skriver vi august og pollenvarselet sier fortsatt moderat spredning. Det har jo ikke engang gått over til beskjeden spredning.
100 km i august skal jeg i alle fall klare, gresspollen eller ei!
Forrige onsdag var det SRM. Til tross for terrorhandlingene 22. juli ble det bestemt at SRM skulle avholdes, men det skulle være en lavmælt SRM. Ingen premietrekning, ingen roping, ingen høylytt heiing.
Vi kom ca kvart på seks, og møtte Jeanette på veien ned. Like etter dukket Unni Bente og også Janicke opp. Silja fikk jeg hilst på på vei ut fra do. :o)
 |
| Start- og målseglet hadde fått svarte sørgebånd og trærne hadde fått blomster |
 |
| Nydelige roser i kontrast til svart sørgebånd |
 |
| Ett minutt stillhet, mens solen varmet oss med sine stråler |
Jeg bestemte meg tidlig for å løpe en rolig runde, og gi meg etter én. Jeg løper jo ikke akkurat fort i utgangspunktet, men jeg pleier jo alltid å ha på Endomondo sånn at jeg hører hvordan jeg ligger an i forhold til tidligere runder og prøver å løpe fortere enn det. Denne onsdagen løp jeg helt uten "tidsjaget"; det var da lettere å løpe, lettere å puste og jeg ble mindre sliten. Likevel ble ikke tiden så langt unna de siste tidene jeg har hatt i år.
Det var en vakker og verdig SRM og jeg er glad for at arrangørene valgte å likevel arrangere denne onsdagen, i steden for å avlyse.
Søndag 31. juli:
Jeg og sambo syklet ut til Larkollen for å bade på Paradisbukta/Langstranda. Det var varmt, men helt greit å sykle, bortsett fra at jeg ikke liker sykkelen min. Det er noe ved den som gjør at den ikke passer meg, men jeg vet ikke hva.
I fjor ble min elskede Merida stjålet, og i halvpanikk siden hver dag uten sykkel var en dag uten trening til Birken som nærmet seg altfor raskt, kjøpte jeg en DBS-sykkel i hui og hast så snart forsikringsoppgjøret kom. Jeg likte den ikke helt da jeg prøvde den, men pengene strakk ikke til noe bedre, så jeg tok det jeg fikk. Fra første sekund har det vært noe som er feil ved sittestillingen, men jeg vet ikke hva. Tar jeg opp setet, sovner armene mine og jeg får vonde, stive albuer. Tar jeg setet litt ned, får jeg vondt i knærne og føler jeg sitter på en barnesykkel. Jeg har byttet styrestem og det ble noe bedre, men ikke helt. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal justere for å få den til å passe meg. Jeg lurer kanskje på om ramma rett og slett er for liten. Jeg vet som sagt ikke helt hva det er, men jeg og den sykkelen passer bare ikke sammen. Den duger såvidt til å sykle til og fra jobb, men lengre turer har jeg unngått - nettopp fordi jeg sitter så forkjært og får så mange vondter her og der.
Men jeg ville likevel sykle ut til badestranda. Benytte sjansen til å teste ut hvordan det er å sykle dit nå når det er sol og barna er på ferie.
Det gikk relativt greit, bortsett fra en sprengt rompe (som jeg får kun når jeg justerer setet litt opp), to armer som sovnet og albuer som ble så stive at jeg hele tiden måtte bøye på armene. I tillegg sovnet det høyre benet. Dette skjedde ikke med Meridaen altså. Mulig jeg har selektiv hukommelse, men jeg tror det er Denne Bedritne Sykkelen sin skyld.
Det ble i alle fall litt over 3 mil tur/retur, med noen timers bading i mellom ved verdens fineste strand.
Vel hjemme var det bare å hive i seg middag, dusje av seg sanda og på med løpetøy. Syklet ned til sentrum for å møte Christina så vi kunne teste løypa til Christian Frederik-løpet i Moss 20. august.
Det gikk greit å løpe, men jeg kjente godt at jeg hadde syklet lenger enn jeg har gjort i hele år. Og der det var mye gress måtte jeg fram med Ventoline. Så jeg gikk innimellom og sinket både Stian og Christina, men det fikk så være.
Christian Frederik-løypa var uansett en fin løype. Vi hadde tegnet den inn på kartet på Endomondo på forhånd, sånn at den da skulle dukke opp på Endomondoen på mobilen når vi kom til startområdet. Men det gjorde den ikke. Stian og Christina husket likevel løypa godt, så vi løp ikke feil. Det var en typisk byløype, med både opp og ned. De siste 2 km er kun nedover, så der var det så lett å løpe.
Det står at den skal kontrollmåles, så jeg håper det stemmer. Da vi tegnet den inn på kartet, fikk vi kun 9,75 km og jeg fikk faktisk akkurat det samme da jeg løp den runden. 250 meter for kort kan den jo ikke være. Men selvfølgelig; vi kan jo ha løpt feil en plass, og GPS er jo heller ikke helt 100% nøyaktig.
Etterpå syklet vi hjem og jeg kunne da notere 4 mil sykling og 1 mil løping denne dagen. Kombinert med litt bading/svømming og om vi ser bort i fra alle timene i mellom disse aktivitetene, så har jeg jo nesten unnagjort en triathlon. :oP
100 km i juli:
Dette målet ble raskt nedjustert til å kun bli en måned hvor jeg løp lenger enn jeg har gjort hittil noen måned i år. Og det klarte jeg - med noen få kilometers margin. Hadde planer om noen kilometer til, men jeg ble så satt ut av det som skjedde 22. juli at mye planlagt løping kokte bort.
Nå er i alle fall det nye målet 100 km i august, og det skal jeg klare. Så sant den pollensesongen snart gir seg. I år syns jeg den har vart for evig. Normalt sett pleier mine plager (verst med kløe i øynene og litt i nesa) å være verst i juni, for så å dabbe av utover juli. I fjor (etter jeg begynte å trene) fikk jeg jo også pusteproblemer, som også ble bedre utover juli. Men i år syns jeg pollensesongen har vart lenger enn den pleier. Flere gressallergikere som syns det samme? Nå skriver vi august og pollenvarselet sier fortsatt moderat spredning. Det har jo ikke engang gått over til beskjeden spredning.
100 km i august skal jeg i alle fall klare, gresspollen eller ei!
Abonner på:
Innlegg (Atom)