I går var det Ekholtløpet til fordel for SRM.
Det er en del av Mossekarusellen som har 4 løp. Albyløpet på ca 3 km var i mai, men da var jeg på jobb. Jeg har dessuten vært litt skeptisk til å delta. Har trodd nivået var altfor høyt for meg. Men etter å ha lett litt på Kondis.no og fant resultatene fra i fjor, tok jeg sjansen. Var litt usikker på om jeg skulle melde meg på trim uten tid, men siden de skulle starte 5 min senere enn de som løper på tid, var jeg taktisk og meldte meg på med tid. Da ville jeg jo ha 5 minutter forsprang på trimklassen og alle de kunne vel ikke klare å ta meg igjen. Jeg tar jo alle løp som trening, og løper egentlig sjelden på egenhånd for tiden. I løp kan jeg jeg jo løpe i skogen, for da løper alle foran meg og jager bort ormene så det er klar bane for meg som kommer bak. :oD
Det var sol og veldig varmt. Før start satt jeg på en benk og solte meg, mens alle andre varmet opp. Jeg tok løpeskjørt igjen siden det gikk så fint sist gang, og hadde smurt lårene med Ringblomstsalve igjen. Men det var så varmt at jeg tror jeg svettet den bort. Jeg var i alle fall avslappet og syns jeg var veldig lur som hadde meldt meg på sånn at jeg hadde 5 minutter forsprang. Jeg husket til og med og ta Ventoline - en dusj en halvtime før start, og en dusj et kvarter før start.
18.30 startet vi, og jeg kjente det gikk litt fort i begynnelsen. Vi løp ut fra Ekholt skole og der var alt greit. Inntil jeg kom til et jorde fullt av gress. Brystet snørte seg sammen og jeg fikk ikke puste. Men det gikk fortsatt greit og etterhvert kom jeg inn i skogen. Da lå jeg bakerst, men var ikke lenger unna enn at jeg lå rett bak de andre. I skogen lettet pusten etterhvert og det gikk bedre å løpe. En eller annen plass der ble jeg også forbiløpt av den første trimmeren. Han lå laaaangt foran de andre som kom etterhvert i en jevn strøm. Jeg hang meg på noen av dem, men for hver gang vi kom ut av skogen og løp langs gresskledde jorder, fikk jeg pusteproblemer. Jeg heiv etter pusten og pustet så høyt at alle glodde. De trodde vel bare jeg var dødssliten eller noe. Men jeg var faktisk ikke det. Beina var fine, jeg fikk bare ikke puste. Ikke virket Endomondo heller. Den hadde ikke startet, så etter omtrent 2 km måtte jeg se på telefonen for å se om den gikk. Noe den ikke gjorde, så jeg fikk ikke startet den før det. Følte jeg løp helt i blinde. Jeg følte på meg omtrent hvor langt det var, men løypa var ny for meg, så jeg ante ingenting om hvor langt det var igjen.
Jeg prøvde å ikke gå, men enkelte steder i skogen måtte jeg bare. Det var alltid så mye gress før skogen, og dermed kom pusteproblemene og varte til et stykke inn i skogen. Da måtte jeg bare kaste inn håndkleet og gå litt for å klare og puste i det hele tatt. Jeg var svimmel og sjanglet litt, og jeg følte alle som løp forbi glodde på meg der jeg hyperventilerte som en gal. Innimellom tok jeg en dusj Ventoline, men klarte ikke få den skikkelig inn siden jeg ikke greide å trekke pusten. Heldigvis hadde jeg med vann, så noen slurker innimellom hjalp litt på slimproduksjonen.
Etter omtrent halvveis følte jeg at jeg løp i koma. Jeg bare flyttet beina framover, konsentrerte meg bare om å få luft og dreit egentlig i hvor mye jeg bråkte. Heldigvis var det fine partier inne i skogen hvor jeg etterhvert fikk normal pust og klarte og hente meg inn igjen. Inntil vi kom til nye områder med gress.
Da jeg var nesten ferdig, kom ut av skogen og så gressletta like ved starten, holdt jeg på å begynne å grine. Jeg orket rett og slett ikke mer kjemping for å få puste. Men jeg løp, og pusten min "ropte". Herregud, som jeg bråket! Ved enden av gresset så jeg sambo, brystet snørte seg totalt sammen, jeg hyperventilerte og trodde jeg skulle gå rett i bakken. Jeg begynte å få panikk, for jeg greide i perioder ikke å puste i det hele tatt og jeg følte jeg ble kvalt. Han ba meg gå, så jeg gikk noen meter, men følte for syns skyld at jeg i alle fall måtte løpe i mål. Han løp sammen med meg, og jeg løp med øynene igjen mye av veien. Følte alle stirret, jeg registreret at noen heiet, men jeg klarte ikke reagere. Jeg var helt borte.
Kom meg til slutt inn i mål på tiden 49.30. Fornøyd med det, hadde beregnet ca 50 minutter. Fra den foreløpige resultatlista å dømme ser det jammen ut til at det var én bak meg, så jeg var ikke sist denne gangen heller.
Etter målgang bare virret jeg rundt for å få igjen pusten, og det tok faktisk et par timer før jeg klarte å snakke helt normalt igjen. Jeg hostet, stemmen sviktet når jeg skulle prate og jeg klarte ikke å si lengre setninger uten å hive etter pusten. Jeg har det sånn kun når jeg løper og kun i gresspollensesongen. Huff, så synd jeg syns på de som har det sånn hele året! Det må jo være grusomt!
Sambo mente jeg ikke burde løpe Ekholtløpet mer, men at jeg heller kunne holde meg til de tre andre løpene i mai, august og september, men det spørs vel om ikke jeg stiller neste år også. Det er jo bare 7,1 km med lidelse - det hadde vært verre hvis det var over en mil. 7 km kommer jeg meg alltids gjennom. Og jeg besvimte jo ikke, selv om det føltes nære på et par ganger.
Men jeg tror jeg tok litt overdose med Ventoline. Jeg skalv og hadde hjertebank og et trykk i brystet hele kvelden. Samt at jeg svettet noe helt ekstremt. Trodde det var pga anstrengelsen, men googlet litt og det var visstnok vanlig å ha det sånn om man tok for mye Ventoline. Ikke føler jeg at det virker heller. Hadde den virket, hadde jeg vel også fått puste?
Det har i alle fall aldri vært så ille som det var i går. Jeg har slitt med å puste før også, men ikke fullt så ille. Kan ha noe med at jeg spiste sjokolade kvelden før? Jeg løp for første gang på lenge ikke i ketose, og det gikk jo faktisk greit. Om man ser bort i fra pusten. Jeg føler jo alltid at jeg puster bedre i ketose, utenfor pollensesong, så det kan jo være at det forverret pusteproblemene litt.
Løpeskjørtet var forøvrig noe dritt igjen. Jeg tror jeg svettet bort den fettete salven før start, og hele tiden vrengte sømmen på shortsen på det høyre benet seg, så den sømklumpen gnisset mot lårene. Følte jeg løp og dro den ned hele tiden.
Jeg fikk i alle fall en buff da. Og jeg hørte rykter om teknisk t-skjorte (ikke bomullst-skjorte som det har vært på de andre Mossekarusellene) på et av de neste løpene, så jeg får vel bli med på de også. T-skjorter liker vi!
Det er en del av Mossekarusellen som har 4 løp. Albyløpet på ca 3 km var i mai, men da var jeg på jobb. Jeg har dessuten vært litt skeptisk til å delta. Har trodd nivået var altfor høyt for meg. Men etter å ha lett litt på Kondis.no og fant resultatene fra i fjor, tok jeg sjansen. Var litt usikker på om jeg skulle melde meg på trim uten tid, men siden de skulle starte 5 min senere enn de som løper på tid, var jeg taktisk og meldte meg på med tid. Da ville jeg jo ha 5 minutter forsprang på trimklassen og alle de kunne vel ikke klare å ta meg igjen. Jeg tar jo alle løp som trening, og løper egentlig sjelden på egenhånd for tiden. I løp kan jeg jeg jo løpe i skogen, for da løper alle foran meg og jager bort ormene så det er klar bane for meg som kommer bak. :oD
Det var sol og veldig varmt. Før start satt jeg på en benk og solte meg, mens alle andre varmet opp. Jeg tok løpeskjørt igjen siden det gikk så fint sist gang, og hadde smurt lårene med Ringblomstsalve igjen. Men det var så varmt at jeg tror jeg svettet den bort. Jeg var i alle fall avslappet og syns jeg var veldig lur som hadde meldt meg på sånn at jeg hadde 5 minutter forsprang. Jeg husket til og med og ta Ventoline - en dusj en halvtime før start, og en dusj et kvarter før start.
18.30 startet vi, og jeg kjente det gikk litt fort i begynnelsen. Vi løp ut fra Ekholt skole og der var alt greit. Inntil jeg kom til et jorde fullt av gress. Brystet snørte seg sammen og jeg fikk ikke puste. Men det gikk fortsatt greit og etterhvert kom jeg inn i skogen. Da lå jeg bakerst, men var ikke lenger unna enn at jeg lå rett bak de andre. I skogen lettet pusten etterhvert og det gikk bedre å løpe. En eller annen plass der ble jeg også forbiløpt av den første trimmeren. Han lå laaaangt foran de andre som kom etterhvert i en jevn strøm. Jeg hang meg på noen av dem, men for hver gang vi kom ut av skogen og løp langs gresskledde jorder, fikk jeg pusteproblemer. Jeg heiv etter pusten og pustet så høyt at alle glodde. De trodde vel bare jeg var dødssliten eller noe. Men jeg var faktisk ikke det. Beina var fine, jeg fikk bare ikke puste. Ikke virket Endomondo heller. Den hadde ikke startet, så etter omtrent 2 km måtte jeg se på telefonen for å se om den gikk. Noe den ikke gjorde, så jeg fikk ikke startet den før det. Følte jeg løp helt i blinde. Jeg følte på meg omtrent hvor langt det var, men løypa var ny for meg, så jeg ante ingenting om hvor langt det var igjen.
Jeg prøvde å ikke gå, men enkelte steder i skogen måtte jeg bare. Det var alltid så mye gress før skogen, og dermed kom pusteproblemene og varte til et stykke inn i skogen. Da måtte jeg bare kaste inn håndkleet og gå litt for å klare og puste i det hele tatt. Jeg var svimmel og sjanglet litt, og jeg følte alle som løp forbi glodde på meg der jeg hyperventilerte som en gal. Innimellom tok jeg en dusj Ventoline, men klarte ikke få den skikkelig inn siden jeg ikke greide å trekke pusten. Heldigvis hadde jeg med vann, så noen slurker innimellom hjalp litt på slimproduksjonen.
Etter omtrent halvveis følte jeg at jeg løp i koma. Jeg bare flyttet beina framover, konsentrerte meg bare om å få luft og dreit egentlig i hvor mye jeg bråkte. Heldigvis var det fine partier inne i skogen hvor jeg etterhvert fikk normal pust og klarte og hente meg inn igjen. Inntil vi kom til nye områder med gress.
Da jeg var nesten ferdig, kom ut av skogen og så gressletta like ved starten, holdt jeg på å begynne å grine. Jeg orket rett og slett ikke mer kjemping for å få puste. Men jeg løp, og pusten min "ropte". Herregud, som jeg bråket! Ved enden av gresset så jeg sambo, brystet snørte seg totalt sammen, jeg hyperventilerte og trodde jeg skulle gå rett i bakken. Jeg begynte å få panikk, for jeg greide i perioder ikke å puste i det hele tatt og jeg følte jeg ble kvalt. Han ba meg gå, så jeg gikk noen meter, men følte for syns skyld at jeg i alle fall måtte løpe i mål. Han løp sammen med meg, og jeg løp med øynene igjen mye av veien. Følte alle stirret, jeg registreret at noen heiet, men jeg klarte ikke reagere. Jeg var helt borte.
Kom meg til slutt inn i mål på tiden 49.30. Fornøyd med det, hadde beregnet ca 50 minutter. Fra den foreløpige resultatlista å dømme ser det jammen ut til at det var én bak meg, så jeg var ikke sist denne gangen heller.
Etter målgang bare virret jeg rundt for å få igjen pusten, og det tok faktisk et par timer før jeg klarte å snakke helt normalt igjen. Jeg hostet, stemmen sviktet når jeg skulle prate og jeg klarte ikke å si lengre setninger uten å hive etter pusten. Jeg har det sånn kun når jeg løper og kun i gresspollensesongen. Huff, så synd jeg syns på de som har det sånn hele året! Det må jo være grusomt!
Sambo mente jeg ikke burde løpe Ekholtløpet mer, men at jeg heller kunne holde meg til de tre andre løpene i mai, august og september, men det spørs vel om ikke jeg stiller neste år også. Det er jo bare 7,1 km med lidelse - det hadde vært verre hvis det var over en mil. 7 km kommer jeg meg alltids gjennom. Og jeg besvimte jo ikke, selv om det føltes nære på et par ganger.
Men jeg tror jeg tok litt overdose med Ventoline. Jeg skalv og hadde hjertebank og et trykk i brystet hele kvelden. Samt at jeg svettet noe helt ekstremt. Trodde det var pga anstrengelsen, men googlet litt og det var visstnok vanlig å ha det sånn om man tok for mye Ventoline. Ikke føler jeg at det virker heller. Hadde den virket, hadde jeg vel også fått puste?
Det har i alle fall aldri vært så ille som det var i går. Jeg har slitt med å puste før også, men ikke fullt så ille. Kan ha noe med at jeg spiste sjokolade kvelden før? Jeg løp for første gang på lenge ikke i ketose, og det gikk jo faktisk greit. Om man ser bort i fra pusten. Jeg føler jo alltid at jeg puster bedre i ketose, utenfor pollensesong, så det kan jo være at det forverret pusteproblemene litt.
Løpeskjørtet var forøvrig noe dritt igjen. Jeg tror jeg svettet bort den fettete salven før start, og hele tiden vrengte sømmen på shortsen på det høyre benet seg, så den sømklumpen gnisset mot lårene. Følte jeg løp og dro den ned hele tiden.
Jeg fikk i alle fall en buff da. Og jeg hørte rykter om teknisk t-skjorte (ikke bomullst-skjorte som det har vært på de andre Mossekarusellene) på et av de neste løpene, så jeg får vel bli med på de også. T-skjorter liker vi!
 |
| Jeg fikk en buff da! :o) |
