I stad løp jeg intervall. Jeg har jo spist bare drittmat siden onsdag kveld, og det blir som gift i kroppen min. Leggene var vonde allerede før jeg skulle løpe, og jeg var så trøtt at jeg sovna på sofaen først. Det kan jeg ikke huske sist jeg gjorde. Leggene mine som har vært så fine, er nå helt rare. I går kveld skulle jeg ta tøy ut av vaskemaskinen og satt på huk. Da merket jeg at leggene nesten prikket litt og de var så stive. Så nedover bena mine og de så kjempehovne ut, men det var ikke sånn hovent som når de er fulle av vann heller. De var bare helt steinharde og stive.
Jeg har hatt en stillesittende påske siden jeg driver med en del papirarbeid jeg må bli ferdig med, men jeg har jo gjort det før også uten å få sånne legger av den grunn. Det er ikke vondt, men det sprenger på en måte. Vanskelig å beskrive. De er bare rare.
Men i stad skulle jeg altså løpe intervall. Allerede under oppvarmingen kjente jeg at leggene var vonde og jeg var redd for beinhinnebetennelse igjen. Løp 5x100 meter, og det fikk holde. Da hadde jeg så vondt at jeg måtte gå hjem i steden for å løpe.
Nå i kveld kjenner jeg heldigvis at leggene bare er fortsatt stive og rare, så det er nok derfor jeg fikk vondt. Det ER ikke beinhinnebetennelse. Det får det ikke lov til å være.
I dag var vi på
Folkemuseet og løste krimgåte. Var deilig å gå litt og bevege seg. Syns ikke jeg har gjort annet enn å sitte og å spise i dagevis. Jeg er jo karboholiker og avhengig av sukker, så en dag eller to med karber i påsken, ble som vanlig til mange dager. Og jeg har stappet innpå selv om jeg var stappmett. Nå føler jeg meg som en stappet pølse med vondt her og der, er trøtt, har disse rare stive harde leggene og føler meg rett og slett forgiftet.
I morgen er det en ny dag og ny uke. Jeg skal i alle fall spise bort vann i kroppen, og spise meg i bedre form. Jeg vet jo at kroppen min trives best i ketose, så jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor jeg holder på sånn; på og av, på og av. Det må det bare bli slutt på.
