Onsdag bestemte jeg meg for at det likevel ble SRM. Tirsdag var jeg skikkelig febrete med vondt i kroppen og jeg holdt meg hjemme under teppet på sofaen. Men onsdag følte jeg meg grei nok til å løpe.
Hjemme begynte det å lyne og tordne og det bøttet ned. Også da vi dro. Svære, kladdete regndråper som ikke er særlig trivelig å løpe i. I siste liten byttet jeg fra hvit til rosa t-skjorte, sånn i tilfelle jeg kom til å bli gjennomvåt.
Jeg sjekket Yr.no før vi dro, men de var som vanlig helt på tur. Vi skulle tydeligvis hatt strålende sol på det tidspunktet det lynet, tordnet og plasket ned. På Sognsvann var det også kun meldt sol, så av en eller annen grunn stolte jeg på det.
På vei inn kjørte vi ut og inn av skikkelig regnvær nesten hele veien, så det tydet på at det gikk nordover og ikke sørover som jeg hadde håpet på. Men da vi kom til Sognsvann var det sol. Vi rakk trekningen såvidt, og kom nesten akkurat tidsnok til å få med oss at Unni Bente vant et par Nike Free. :o)
Fikk skravlet litt med alle før start, tisset litt og så begynte det å skye til. Skyene var mørke og det tydet på regn.
Det regnet litt ved starten, og økte mer og mer. Jeg hadde planer om tre runder og løp rolig. Hadde to jenter foran meg i rolig tempo som jeg hang på. Ved to km følte jeg at jeg lå greit an til å kunne klare tre runder uten å gå, og dermed kanskje også få ny pers på tre runder. Men så kom de store splæsjende regndråpene vi hadde hjemme, det begynte å hagle (!) og musikken døde. Jeg trodde telefonen tok kvelden, skjønte at mascaraen rant (for første gang hadde jeg sminke på meg, siden jeg hadde vært i jobbintervju tidligere på dagen) og jeg bestemte meg for at én runde fikk være nok, men at jeg ville prøve på pers. Selv etter to rolige kilometere.
Jeg beinfløy forbi de to jentene foran meg, tok til og med igjen et barn på veien og jeg syns jeg løp som jeg aldri har løpt før. Farten den km ble på 6.1 - da hadde jeg også løpt rolig i begynnelsen av den. Det gikk veldig lett for beina å løpe så fort (til å være meg), men jeg kjente jeg var forkjøla og at det var tyngre å puste. Ikke i nærheten som med pollen, men tungt nok til at jeg "hostepustet".
Jeg trodde ikke ny pers var innen rekkevidde, men jeg prøvde i alle fall det jeg kunne. Kom inn på 20.06 - 8 sekunder bak pers. Jaja.
Jeg stilte meg sammen med sambo en en haug andre, under Nike-teltet. Prøvde å tørke vekk mascara her og der, men regnet med at det var vel litt svart enkelte steder. Janicke løp to runder (på 36 minutter!), så da hun var i mål, dro vi hjemover. Satte meg i bilen og så at jeg var kølsvart på kinnet og en diger klatt i panna. På tide å skaffe vannfast mascara kanskje, i alle fall om jeg nå begynner å jobbe på dagtid og drar rett fra jobb og til Sognsvann. Da kommer jeg jo til å ha litt sminke på.
Hele natta sleit jeg med å sove og jeg hostet og hostet. Så å løpe i det været var vel ikke det lureste jeg har gjort. Torsdagen følte jeg meg nesten like urven som jeg var på tirsdag igjen.
Satser på en langtur i dag. Løping kan sikkert kurere forkjølelse. :oP
Begynner å kjenne forkjølelsen komme her også. Nei, nei, nei!
SvarSlettHuff, været er ikke så greit for tiden. Man vet liksom ikke helt hva man skal forberede seg på. Bra gjort å omstille seg og justere farten underveis (på grunn av været). Det var da heller ikke langt unna persen. (c:
SvarSlettMen NÅ, nå vil vi ha stabil og vakker høst!
Lille søster: Nei, nei, nei, får håpe du slipper. Min fokjølelse er fin den ene dagen, så våkner jeg neste dag og er helt slått ut igjen. Snart må det da vel gi seg?
SvarSlettJanicke: Nei, det været er jammen opp og ned om dagen. Jeg kan godt ha regn altså, men det får være grenser. Litt regn i normale mengder er greit, men skybrudd, sidelengs regn og digre splæsjende dråper er ikke særlig trivelig å løpe i.