Jeg gidder ikke skrive ned alt dag for dag lenger. Det er så kjedelig, og nå føler jeg at jeg har full kontroll og ikke trenger det lenger.
I uken som har gått har jeg holdt meg til lavkarbo. Det har blitt spist salat, taco, kjøttkaker med kålstuing (brukte mest spisskål), roastbiff med remulade, løk og Eldorado sylteagurk, påleggsavskjær med fake potetsalat, peanøtter, litt bacongull, en pose sukkerfri IFA, makrell i tomat og sikkert en hel del til jeg ikke kommer på. Drikke har stort sett bestått av vann, samt noen kopper te med suketter i, og et glass Fun light-saft faktisk. Jeg som nesten aldri drikker saft.
Det tok som jeg regnet med en uke å få av skeie ut-kiloene fra forrige helg. Nå på lørdag var jeg nede på 69,9 kg igjen, så det tok ganske nøyaktig en uke. Før jeg fikk riktig dosering av stoffskiftemedisinen min, tok det en måned å hente seg inn igjen etter samme type utskeielse. Ikke rart at jeg ga opp hele tiden. Jeg trodde det skulle skje et mirakel i det jeg fikk begynne med Levaxin mot lavt stoffskifte i 2009 (det gjorde jo forsåvidt det også, etter kun en uke merket jeg stor forskjell på formen - og ikke minst hår og hud), men det gjorde ingen utslag vektmessig. Det var fortsatt det samme gamle som gjaldt: Jeg gikk ned tre vannkilo, og det var det. Etter det rikket ikke vekta seg, enda jeg syklet masse - både inne og ute og var flink med kostholdet. Etter en periode sprakk jeg så det sang og gikk opp igjen de tre + gjerne tre til.
Men nå fra i år merker jeg forskjell. Nå klarer jeg virkelig å gå ned faktisk. Jeg fikk øke dosen i fjor høst, etter mye opp og ned, doseøkninger, bedre form, for så å bli dårlig igjen. I fjor høst hadde jeg en periode jeg var skikkelig dårlig. Men så fikk jeg øke dosen, og det ble kjapt bedre. Og etter det har det føltes bra. Jeg tror jeg er på riktig dosering nå, og det merkes også på vekta. I år har jeg gått ned. I perioder, ja, men jeg har også holdt meg ganske stabil i de periodene jeg har spist høykarbo.
Nå føler jeg endelig at det gir resultater, og da er det heller ikke så lett å sprekke. Selv om jeg skjønner ikke hvor kiloene gjør av seg. Siden nyttår har jeg gått ned 8,1 kg. Jeg ser bittelitt forskjell i ansiktet i speilet, og jeg merker at arbeidsbuksa strammer ikke så mye i livet som før. SportsBhen min begynner også og kjennes litt for stor ut. Ellers merker jeg ingen annen forskjell på klærne og ser heller ingen annen forskjell i speilet. Merkelig det der. Andre jeg kjenner som går ned 8 kilo, går ned flere størrelser i klær og man ser tydelig forskjell på dem. Atpåtil er jeg kun 163 cm høy, så 8 kilo burde jo egentlig utgjøre mye på meg.
Jeg har sluttet å måle cm forøvrig, det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg bare veier meg. Ellers blir det for slitsomt syns jeg, og jeg blir bare skuffet når cm ikke beveger seg noe særlig.
68 kg er neste delmål, og jeg håper det er nådd når jeg skal i navnefest 11. september. Da skal jeg spise akkurat det jeg får servert + at jeg skal ha en banan-milkshake på McDonalds. Da går jeg forhåpentligvis kun opp til 70 kg igjen i uka etterpå. Og da tar det en ny uke å få det av igjen. Dvs at jeg kan være på 68 kg om jeg skal løpe Birkebeinerløpet. Det er faktisk 4 kg lettere enn da jeg løp Gøteborgsvarvet i mai, det. Det må jo bare føles lettere vel?
Eg vart veldig misunneleg på den 69,9 her. Veldig bra å ha gått ned over 8kg. Lenge sidan eg har vore under 70, og det er eit stykke dit enno. Sjølv etter 6mnd med regelmessig løpetrening 3g/uke, er vekta det samme som ved oppstarten. Derimot er det meir muskler og kroppen strammare, slik at eg kjenner det godt på buksene.
SvarSlettMen eg kan ikje klage, lever fremdeles på helgas prestasjon på 10km.
Takk! Selv om det kun er 100 gram forskjell, føles 69,9 mye bedre enn 70. :o)
SvarSlettJeg har erfart at jeg ikke blir tynn av å trene. Jeg blir i bedre form og alt det der, ja, men jeg går ikke ned i vekt av det eller merker forskjell på klærne av det. Skal jeg gå ned i vekt, må jeg spise det som er riktig for meg.
Men - når jeg trener går jeg heller ikke så veldig mye opp i vekt, de periodene jeg spiser høykarbo. Så det hjelper meg å holde vekta, men jeg går ikke ned av det. Da må jeg sikkert intensivere treningsmengden drastisk vil jeg tro. :o)
Jeg synes du er kjempeflink, Tone. Stå på videre. Og jeg er helt sikker på at det synes også;)
SvarSlettSkal dere løpe Birkebeinerløpet også? Skikkelig løpebonanza i familen:-)
SvarSlettHilsen J
Det er altfor mange løp og altfor liten tid om høsten! :oO
SvarSlettJeg vurderer Birkebeinerløpet, men jeg syns det er en altfor stiv pris. Får jeg tak i en plass uten å betale for den, tar jeg meg fri den dagen og løper. Men jeg betaler bare ikke over 600 kr for et løp altså. Man får jo ikke t-skjorte engang.
Å komme under 70 er en milepæl! Jeg gjorde det for et par år siden, og da hadde jeg ikke vært under 70 siden tenårene. Det var stort!
SvarSlett68 kg er jo en fin vektå løpe birken med. Håper du melder deg på!
Jeg synes også at det er maten som gjør utslagetet på vekta, ikke treningen. Men det er flott for å holde på vekta, og for å kompensere litt for utskeielser.
Takk, Torill! Jeg får bare fortsette, så bør det vel synes etterhvert. :o)
SvarSlettJa, det 70-tallet er en milepæl altså. Etter minstemanns fødsel veide jeg 64 og hadde da ti kg for mye etter min vanlige vekt (54 kg høres ikke mye ut, men siden jeg ikke er så høy blir jeg ikke skral da altså), så begynte jeg å slanke meg og endte til slutt opp på 78 kg. så det er ganske mange år siden jeg veide under 70.
Vel, i dag er jeg på 70 igjen, men det er fordi jeg spiste laksesuppe i går. Det er litt mye kh i den, så da går jeg alltid litt opp. Men det er nok bare vann.
Jeg håper jeg får blitt med på Birkebeinerløpet altså. Men jeg har ikke 600 kr til det nå, og i tillegg må jeg ta meg fri, så da blir det et veldig dyrt løp. Så kryss fingre for at jeg vinner meg en plass. :o)