Sentrumsløpet 2010

Dagen startet med at Roger ble syk. Jeg hadde på forhånd sånn halvveis avtalt med flere om at vi skulle løpe, men jo mer det nærmet seg, jo færre ble de. Da sistemann altså ble syk, fikk jeg en smule panikk. Jeg var ikke særlig lysten på å løpe alene, jeg var livredd for å komme sist. Og ikke minst føle meg teit før, under og etter løpet, som sto der alene liksom.

Men Hanne overtalte meg til å løpe likevel. Hun hadde også løpt lite i år, så vi skulle løpe sammen.
Heldigvis møtte jeg Unni Bente med familie før start, for Hanne så jeg ikke snurten av i folkehavet. Det var enorme mengder folk, og jeg sto så lenge og så etter Hanne at jeg nesten ikke rakk puljen min. Jeg gikk og gikk og gikk, det var som å gå mot strømmen på 17. mai. Måtte helt opp til Egertorget for å finne min pulje. Følte meg en smule teit alene, men så fort jeg begynte å løpe, ble det greit.

Jeg løp faktisk forbi mange, og det var deilig. Jeg trodde jeg kom til å løpe sist hele veien. Jeg løp og gikk om hverandre, og greide faktisk å løpe mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd! Jeg har vel løpt noe sånt som 8 ganger til sammen i hele år, og det er vel det jeg har løpt siden videregående. Det lengste var 5 km eller deromkring. I tillegg fikk jeg beinhinnebetennelse av de gamle skoene mine, så jeg klarte ikke løpe så lenge om gangen. Jeg fikk et par Asics Gel Kayano av sambo til bursdagen min, så jeg rakk å løpe et par turer med dem før i dag. Jeg kjøpte dem dessverre for små først, og siden snøringen på dem går litt skrått, traff kanten tåleddet til venstre stortå så det ble irritert og hovnet opp eller noe. Det ble noe bedre med litt større sko, men jeg måtte teipe masse for å rette opp tåa. Hallux Valgus heter det visst, og ikke visste jeg at jeg hadde bittelitt av det, men jeg ser det jo på stortåa at den er littegrann skjev. Nok til at kulen på siden stikker litt ut, og dermed er det vondt når skoene treffer akkurat der.
Uansett, beinhinna var fin og tåa hadde jeg teipet så godt at den ikke plaget meg nevneverdig. Men det var strålende sol og varmt, og jeg gjorde den store bommerten ved å ikke ta med meg vann! Drikkestasjonen kom ikke før etter 6 km og da var det for sent. Jeg klarte ikke få i meg nok vann, og de neste 4 km ble fæle. Jeg var så tørst og i tillegg hadde jeg til alt overmål glemt Lypsyl, så tørre lepper hjalp jo heller ikke. Så ble det mange timer siden jeg hadde spist, og dermed ble jeg plutselig skrubbsulten. I ketose er jeg ikke sulten så ofte, men når jeg først blir det - så blir jeg skrubbsulten med en gang.

Etter Youngstorget gikk jeg mye. Da var jeg helt død. Og jeg fikk en slags krampe bak i fettputa på korsryggen på venstre side. Men jeg kom meg i mål på tiden  1:15:29 - et kvarter tidligere enn jeg hadde trodd!

Mål i sikte!

Dypt konsentrert på vei over mål

Vel i mål var jeg desperat etter vann. Og det var umulig å oppdrive! Jeg spurte alle som serverte drikke, men alt var bare saft og annet sukkerskvip og de sendte meg hit og dit etter vann, men det var bare saft overalt. Skjerpings, BUL og Sentrumsløpet! Til slutt skyndte jeg meg bare tilbake til garderoben for å finne vannflaska mi. Der møtte jeg Unni Bente og Jeanette igjen. Dem hadde det gått veldig bra for. :o)

Jeg syns drikkestasjonen kunne kommet litt tidligere, det burde vært vann å få i mål og det burde vært lettere å se km-skiltene. Jeg tror jeg kun så to-tre stykker, og siden jeg løp med Nike+iPod så var ikke den helt korrekt, så jeg visste egentlig aldri hvor langt det var igjen. I tillegg var det litt småirriterende å måtte stoppe for biler noen ganger. Noen steder ble vi stoppet av løypevakter som skulle slippe biler forbi. Greit nok, bilene må jo også fram, men det var litt frustrerende å måtte stå og vente når jeg var i godt driv med å løpe. Men tross alt ble det en fin opplevelse, selv om det var litt kjipt å være alene. Det var liksom ingen å dele det med. Jeg hadde jo løpt en mil, for første gang i mitt liv, og da ble det litt stusselig å etterpå sitte alene i Oslo sentrum noen timer mens jeg ventet på familien som hadde vært på Tusenfryd.
Men men, jeg møtte i alle fall opp! :oD