Sykkeltur from hell!

Var ute og syklet i stad, og som vanlig ser jeg meg rundt etter stålorm. Ser så utrolig mange av dem i skogen og jeg er livredd for å kjøre på en og at den spretter opp i ansiktet mitt eller noe sånt ekkelt.
Plutselig ser jeg en diger svart hoggorm midt på stien, lik som denne på bildet her. Jeg hylskrek og tråkket på mens panikken fikk tak i meg. Jeg så for meg ormen komme etter meg i full fart, at den hoppet på meg og andre sånne irrasjonelle ting. Heldigvis møtte jeg snart to blåbærplukkende damer med en hund, så jeg fikk gitt beskjed til dem om uhyret og jeg selv følte meg litt tryggere.
Kom fram til målet mitt, men det var ikke sjans i havet for at jeg syklet tilbake den veien. Selv om den nok sikkert hadde forsvunnet inn i buskene for lengst. Alternativet var en annen vei som endte opp på bilveien. Jeg hater å sykle på sterkt trafikkert vei, holder meg helst på fortauet, så jeg sto mellom to onder. Bilveien vant.
Så igjen syklet jeg med panikken i halsen og hjertet dunkende. Syns de skumle kjappe bilene var altfor nære meg.

Kom meg til slutt endelig inn i skogen igjen, og like før jeg skulle sykle ut av den igjen så ser jeg enda et monster: En stålorm. Jeg kjente panikken bre seg igjen, på ny kom synene om at den buktet seg etter meg, og jeg tråkket på som bare det.

Nå er min karriere som syklist i skogen totalt over. Veldig lite får dratt meg inn i skogen igjen på sykkeltur alene. Jeg får heller finne meg noen fine fortau å sykle på.

Hvor kommer de fra, disse ekle ormene og øglene? All den tid jeg har brukt i marka i Oslo har jeg aldri sett orm. Heller ikke stålorm. Så flyttet vi litt lenger sørover og det kryr av stålorm. Og nå møtte jeg altså min aller første hoggorm.
Bildene har jeg forresten ærlig og redelig stjålet. Er vel ikke mye sannsynlighet for at jeg hadde stoppet og tatt bilde av disse monstrene...

Er det mye orm der du bor?